SUMMARY
Denne artikkelen omhandler de flerspråklige praksisene til den slesvigske innvandreren Herman Hoë og familien hans på 1700- og 1800-tallet i lys av språkbruken i Flensburg og Norge generelt. Brevmaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen, er hentet fra Statsarkivet i Trondheim og NTNU universitetsbibliotekets spesialsamlinger. Koch og Oesterreichers kommunikasjonsmodell brukes for å spore konseptuell nærhet og distanse, og på dette grunnlaget drøftes det hva for slutninger vi kan trekke om fa-miliens muntlige språkvalg. Empirien viser at brevskriverne til enhver tid valgte de høye varietetene høytysk og dansk i skrift. Skriftspråket til fami-lien i Slesvig var alltid høytysk selv om tekstene inneholder spor av neder-tysk. I korrespondansen med familien i Trondheim knyttes dansk til nære samtaler, mens tysk og engelsk brukes i forbindelse med fremmedspråks-opplæring. Derfor argumenterer artikkelen for at Hoë vokste opp med tysk som et førstespråk, mens talemålet med familien i Trondheim trolig var norsk.