SUMMARY
Denne teksten setter fokus på gylne øyeblikk i musikkterapeutisk teori og praksis. Et gyllent øyeblikk forstås som et endringsøyeblikk, en endringspotent erfaring der det intersubjektive bekreftes, opplevd i et subjektivt tidsperspektiv (kairos). En slik forståelse er inspirert av fenomenologisk filosofi, nyere utviklingspsykologi og dynamisk systemteori. Fenomenet øyeblikk eksemplifiseres gjennom ekspressiv musikkterapi med en ung mann med anoreksi, samt en reseptiv tilnærming (The Bonny Method of Guided Imagery and Music) med en kvinne som arbeider mot større selvforståelse gjennom temaet «egne grenser». På bakgrunn av eksemplene fokuseres musikken, hvilken mening denne kan ha, samt en mulig effekt av øyeblikkserfaringene i det terapeutiske forløpet. I drøftingen fremheves kroppsperspektivet, instrumenters flertydighet, samt klientens egen deltakelse gjennom følelsesutveksling og regulering i møte med musikk og terapeut. En slik deltakelse legger til rette for kontakt med ikke-verbale selvopplevelser under den verbale bearbeidingen i etterkant av samspillet, noe som kan bidra til verbal- og narrativ selvutvikling.